Jeg og mine steinaldersteiner har debutert på progrockscenen

Ikke alt man gjør som musikkarkeolog og kontemporær steinaldermusiker blir gjemt unna i krokene. Et eksempel er min medvirkning på Gazpachos nyeste studioplate Molok, som nå er ute på markedet. Det norske bandet Gazpacho er nemlig et av de hotte navnene i sjangeren post-progressiv. De er i disse dager på vei til sin turne i kjølvatnet av plata, i Polen, Tyskland, Nederland og England.

Gazpacho har alt fått oppmerksomhet for Molok, for ekempel i den engelske avisa The Independent, som skriver om «an ablum that could destroy the world». Dette er et konseptalbum, og en temmelig heftig idé bak prosjektet er et tankeeksperiment fra kvantefysikken om at albumet vil kunne ødelegge universet: En innlagt kode som høres ut som en rar lyd på slutten av albumet, vil føre til at CD-spilleren lager et tilfeldig tall hver gang plata blir spilt. Dette nummeret korresponderer med det totale antallet elementærpartikler i universet og vil skape en «Quantum Zeno»-effekt som i teorien vil føre til universets sammenbrudd. Dette høres litt villt ut, men ideen er faktisk seriøs og forskningsbasert. Gazpacho har alliert seg med fysikere i forbindelse med dette kvantemekaniske eksperimentet. Les mer om albumet på Gazpacho’s nettside.

I en artikkel på ballade.no skriver Arvid Skancke-Knutsen at Gazpacho ikke redde for det storslagne og symfoniske, og at de «strekker innimellom låtene sine nærmere tyve minutter. De fleste av sangene deres er melodiøse, men de kan også bevege seg inn i mer spente lydlandskap, der den dramatiske nerven står i sentrum.» Hele artikkelen til Skanche-Knutsen kan du lese på ballade.no.