Sacred Sounds and Ritual Soundscapes in Historical and Contemporary Scandinavia

Forskningsprosjekt ved Universitetet i Helsinki, finansiert av Kone Foundation (2023–2026)

Jeg deltar i ei forskningsgruppe ved University of Helsinki, Department of Cultures, om hellig lyd og rituelle lydlandskap i Skandinavia. Gruppa består av seks forskere, inkludert lederen Riitta Rainio.

I prosjektet vil vi utforske fjellformasjoner med rituell betydning i Fennoskandia, fra et akustisk perspektiv. Hypotesen er at refleksjonen av lyd ved disse fjellformasjonene spilte en nøkkelrolle i ritualisering av hellige steder og i utviklingen av ritualer der lyd spilte en viktig rolle.

Det endelige målet med prosjektet er å skape grunnlag for et nytt tverrfaglig felt, «kulturell ekkologi», som søker å forstå virkningen av lydrefleksjoner – ekko, etterklang eller resonanser – i utformingen av menneskelig persepsjon, kulturelle konsepter og praksiser, og vårt forhold til miljøet.

Vi ser på materialet både i et historisk og et nåtidig perspektiv. Min del av forskningen er å studere moderne rituell bruk av huler, hellere og andre formasjoner der den naturlige akustikken er viktig. Et eksempel er Kirkhelleren, et konsertsted på Trænafestivalen. I denne hula, med imponerende akustikk,  har arkeologer funnet spor etter menneskelige aktiviteter som går tusenvis av år tilbake.

Klokkesteiner i Norge og Skandinavia

Dokumentasjon og analyse av klokkesteiner (syngesteiner, klangsteiner)

En klokkestein, syngestein eller klangstein er en stor steinblokk som gir klang når man slår på den med en mindre stein, og som kan knyttes til folkeminne eller forhistoriske sammenhenger. Jeg har arbeidet med klokkesteiner i flere år, blant annet i et norsk-svensk prosjekt sammen med den svenske musikkarkeologen Cajsa S. Lund (opprinnelig støttet av Svensk-norsk samarbeidsfond). Vi la fram en plakatpresentasjonon om klokkesteiner (pdf, engelsk) på International Study Group on Music Archaeology’s symposium i Tianjin, Kina, i 2010. Sammen med Jarle K. Øvrehus har jeg skrevet en artikkel om klokkesteinen ved Aga i Hardanger, publisert i årboka Hardanger 2013. I oktober 2014 var jeg gjest i programmet Museum på NRK P2, med temaet klangsteiner. Programmet kan du høre på NRKs nettradio. Fra 2021 startet jeg et registreringsprosjekt for norske klokkesteiner i samarbeid med Magma Geopark – en UNESCO Geopark med base i Egersund. Prosjektet vårt er støttet av Kulturrådet og Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Prosjektets resultat er denne nettsiden.

Roots and routes of the jew’s harp in Asia

Historisk og arkeologisk prosjekt i samarbeid med Leo Tadagawa, Japan

Munnharpa er et instrument med dype røtter i asiatiske kulturer, men den har blitt mer eller mindre oversett eller til og med ignorert av både musikkforskere og arkeologer. Sammen med den japanske munnharpespilleren og forskeren Leo Tadagawa har jeg startet dette prosjektet, som vil undersøke munnharpas tidligste periode i Asia. Vi vil bruke ulike kilder og si noe om utbredelse, spredning og kulturell betydning til instrumentet, fra bronsealderen (eller tidligere) og opp til omtrent år 500 av vår tidsregning. I 2013 fikk jeg et reisestipend fra Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Det kalte jeg «Tidlige munnharper i Kina og Mongolia», og det ble et slags pilotprosjekt til dette nye initiativet.

Sang som våpen

Bokprosjekt om synging som konfliktverktøy og identitetsmarkør (2021)

Jeg fikk støtte fra Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) til å skrive bok om sang som våpen, konfliktløsende middel og identitetsskaper. I boka tar jeg for meg mange eksempler, både fra fellessang i store folkebevegelser, protestsang i visebevegelsen og mye mer. Jeg skriver blant annet om arbeiderbevegelsens sangtradisjon, den syngende revolusjon i Baltikum og tribunesang i fotballen. Det siste er delvis basert på at jeg sesongene 2008 og 2009 dokumenterte supportersang på oppdrag fra Norsk folkemusikksamling, som da var en del av Universitetet i Oslo. Jeg reiste rundt og gjorde lydopptak av hjemmekampene til alle lagene i eliteserien i fotball. I en artikkel om kampsang («Det e’ vi som e’ best. Kampsanger i politikk og idrett», i Sangen om Norge. Norsk populærmusikk gjennom 75 år) skrev jeg om supportersangen. Boka mi – Sang som våpen. Historier om sangens slagkraft – ble utgitt på Ford Forlag i 2021.

Lyrer i Skandinavia

Rekonstruksjon av middelalderlyrer med utgangspunkt i arkeologiske og ikonografiske kilder

Jeg har arbeidet med lyrer som forsker og instrumentbygger. I 1997 skrev jeg en artikkel om to strengestoler fra de arkeologiske utgravningene i Gamlebyen, Oslo (PDF). En av disse stolene var sannsynligvis en lyerestol med plass for sju strenger. I 2000 publiserte jeg en artikkel fra en konferanse i Klaipeda, Litauen, der jeg presenterte tidlige skandinaviske lyrer (PDF, engelsk tekst). Jeg har lagd noen rekonstruksjoner av et instrument som er avbildet på en portal fra Hylestad stavkirke i Setesdal, fra omkring år 1200, og jeg jobber kontinuerlig med rekonstruksjoner av et knippe lyrer fra avbildninger på stein og tre, hovedsakelig fra Sør-Norge, perioden er ca. 1100–1400.

Soundscape Fjellstrand

Dokumentariske lydopptak av et moderne akustisk landskap, Nesodden

Dette er et pågående prosjekt som handler om å dokumentere et akustisk landskap. Jeg har avgrenset prosjektet geografisk til mitt hjemsted Fjellstrand på Nesodden (Akershus), og jeg dokumenterer alle lydlandskapene jeg kommer over, både menneskeskapte (båttrafikk på Oslofjorden, dansefester, barnelek etc.) og naturlige (skog, sjø, fugl, fisk, frosk etc.). Jeg har holdt det gående i mange år, og har timevis av opptak liggende. Planen er å publisere noen av opptakene på ulike nettsider, og som et sluttprodukt å  presentere en helhet i form av en nedmiksing av lydlandskapet på Fjellstrand i løpet av et kalenderår.

Romanifolkets musikalske uttrykksformer

Forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd, lokalisert til Norsk folkemusikksamling, Universitetet i Oslo (2007–2009)

For noen år siden deltok jeg på et prosjekt om musikken til romanifolket (taterne, de reisende). Det var en del av et større prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, lokalisert til Norsk folkemusikksamling ved Universitetet i Oslo. Du kan lese mer om prosjektet her (nettsted fra Universitetet i Oslo). Jeg publiserte to artikler, en i 2008: «Development of Musical Style and Identity Among the Romani People of Norway» (i R. Statelova et al. [red.], The Human World and Musical Diversity, s. 141–145 [Sofia: Institute of Art Studies – Bulgarian Academy of Science]) og en i 2009: «National Heritage and the Norwegian Romanies», med Mary Barthelemy og Atle Lien Jenssen som medforfattere [i Z. Jurková and L. Bidgood [eds.], Voices of the Weak: Music and Minorities, s. 94–102 [Praha: Faculty of Humanities, Charles University]). Jeg har også skrevet artikkelen «Tatermusikken kommer fra over alt», som ble trykt i Musikk-kultur nr. 8/9 2009 (s. 40–42).

Archaeological jew’s harps in Europe

Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, basert på stipend fra Norges forskningsråd (1997–2001)

I 1997 fikk jeg doktorgradsstipend fra Norges forskningsråd for å skrive om munnharpas arkeologi i Europa. Forskningen resulterte i avhandlinga Jew’s Harps in European Archaeology (Universitetet i Oslo, 2004). Den ble revidert og utgitt i 2006 av Archaeopress, Oxford, som en del av serien BAR (British Archaeological Reports), International Series (Nr. 1500). Den er en omfattende dokumentasjon og analyse av munnharper fra arkeologiske utgravninger i Europa, og har blitt et standardverk i dette feltet. Boka kan bestilles fra denne nettsiden. Du kan lese mer om prosjektet på en annen Musark-side.