Antiquity 96/385: 208–212 (2022)

Abstract: A recent re-examination of finds from Soviet-era excavations in Dzhetyasar, Kazakhstan, has identified the remains of two wooden objects as stringed instruments. Dating to the fourth century AD, one bears a strikingly close resemblance to lyre finds from Western Europe, including the instrument from Mound 1 at Sutton Hoo: the Sutton Hoo lyre.

Publisert online (OA) 15. desember 2021.

Folk och musik (2019)

Artikkelen beskriver og diskuterer noen hovedlinjer og tendenser i folkemusikken og de rammene musikken og musikerne opererer under, i dagens Norge. Bevegelsene – blant annet utdanning, profesjonalisering, perfeksjonisme, samspill, komponering – peker i flere retninger, men henger samtidig sammen og påvirker hverandre.

Artikkelen er publisert online.

Arxeologïyalıq qazba jumıstarınan tabılğan köne mwzıkalıq aspaptar: jïnalw jäne zerttelw mäseleleri [Ancient Musical Instruments found in Archaeological Excavations: Problems of Collection and Research]: 79–85, 207 (figurer). Almaty: Museum of folk musical instruments named after Ykhlas (2019)

Abstract: Music archaeology is well known in Scandinavia among archaeologists and musicologists. Still, this interdisciplinary field of research is a fairly marginal subject, and there is no chair in music archaeology at any university, neither in Scandinavia nor elsewhere. This paper describes the characteristics of music archaeology, especially its Scandinavian version, including its aims, directions and methods, and exemplifies some of the relevant artefacts. It also discusses terminology, such as the use of ‘sound tools’ instead of ‘musical instrument’.

Engelsk tekst. Trykt i kasakhisk tidsskrift. Keywords: Music archaeology, archaeomusicology, archaeoacoustics, Scandinavia, musical instruments, sound tools, methodology

Kysten 2: 48–51 (2019)

Å trenge gjennom lyden av piskende vind og bølger som slår er ingen spøk. Sjøen kan være et krevende akustisk miljø, uten harde overflater som reflekterer lyden. Redningen kan være en ropert. Roperten fra Kvalsund-funnet, datert til slutten av 600-tallet, er den tidligste bevarte roperten som er funnet noe sted i verden.

Liz Doherty og Fintan Vallely (red.) Ón gCos go Cluas – From Dancing to Listening – Fiddle and Dance Studies from around the North Atlantic 5, The Elphinstone Institute, University of Aberdeen (2019)

Publisert online (OA)

Frank Meyer (red.), Norges lyder. Stabbursklokker og storbykakofoni. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt: 23–42 (2018)

Artikkelen handler om klokker og bjeller i norsk tradisjon, om hvordan de fikk mening i de menneskeskapte lydmiljøene de var en del av. Matklokker – grautklokker, vellingklokker, stabbursklokker, buklokker – var vanlige på store gårder på flatbygdene på Østlandet, i Østerdalen, Gudbrandsdalen og i Trøndelag i perioden fra ca 1750 til 1950. Klokkene kalte arbeiderne inn til felles måltider, og ringte ut når matpausa var over. Det var kvinnenes oppgave å ringe i klokka, og de skapte ofte sine egne individuelle mønstre i klangen. Hver klokke og hver gård fikk dermed sin «akustiske signatur». Arbeiderne «hermet» klokkene ved å dikte remser, som ofte var kommentarer til maten på gården. Bruken av dyrebjeller går langt tilbake, og en rekke tradisjoner knytter seg til dem. Utenom den praktiske betydningen med å finne igjen dyra på beitet, skulle bjellene beskytte mot rovdyr og onde makter.

Festivalmagasin Sommerøya, 10–11 (2018)

Norsk formidlingsartikkel om groovens arkeologi og evolusjonshistorie. Også publisert online, i subjekt.no, 13. juni 2019 (link under).