Ford Forlag (2021)

Denne boka, Sang som våpen, forteller om fellessangen som et kraftsentrum i de store folkebevegelsene, om visebevegelsen, protestsang, kamprop og om syngende fotballsupportere som viderefører den engasjerte kraftsangen med styrke og retning. Dette er boka om sangens samlende og samfunnsbyggende styrke.

215 sider. Norsk tekst. Tilgjengelig fra forlaget (se link) eller din bokhandel.

Gjermund Kolltveit og Riitta Rainio (eds.). Publications of the ICTM Study Group on Music Archaeology, Vol. 3. Ekho Verlag, Berlin (2020)

Denne boka er resultatet av et internasjonalt symposium til ære for Cajsa S. Lund i 2016 på Institutionen för musik och bild ved Linnéuniversitetet i Växjö. Symposiet ble organisert av musikkarkeologene Gjermund Kolltveit (Oslo) og Riitta Rainio (Helsinki), med Cornelius Holtorf og Karin Hallgren som lokale representanter ved Linnéuniversitetet. Det ble finansiert av Vetenskapsrådet, Nordisk Kulturfond og Musik i Syd. Boka er redigert av Gjermund Kolltveit og Riitta Rainio, og utgitt i Berlin av Ekho Verlag. Bidragsytere er Cornelius Holtorf, Iain Morley, Catherine Homo-Lechner, Emiliano Li Castro, Rupert Till, Frances Gill, Annemies Tamboer, Graeme Lawson, Stefan Hagel, Timo Leisiö, Anders Söderberg, Dorota Popławska, Andrzej Janowski, Stanisław Mazurek, Simon Wyatt, Raquel Jiménez Pasalodos, Riitta Rainio, John Purser, Joachim Schween og Cajsa S. Lund.

Her er et lite glimt inn i mitt håndverksarbeid med lyrer. I vinter og vår har jeg jobbet med flere instrumenter samtidig. Noen er i startfasen, mens andre har jeg nå endelig fått gjort ferdig etter at de har ligget halvferdige i flere år. 

Blant instrumentene jeg har lagd er lyra som er avbildet på stavkirkeportalen fra Hylestad, Setesdal. På portalen, fra circa år 1200 (utstilt på Historisk museum i Oslo), kan vi se at instrumentet har rundt tolv strenger. Vi vet ikke om kunstneren virkelig hadde et instrument med tolv strenger som forbilde, eller om dette var et kunstnerisk valg. Vi vet heller ikke hvordan instrumentet ble bygd, eller hva slags materiale strengene var lagd av.

De to rekonstruksjonene jeg er ferdig med nå er basert på mine egne kunstneriske valg, i kombinasjon med kunnskap om lyrer fra andre steder og perioder. Disse to er strenget opp med henholdsvis stål- og nylonstrenger. Lyd- og musikkeksempler kommer snart, sammen med mer informasjon om mitt eksperimentelle prosjekt med å rekonstruere lyrer fra avbildninger fra Sør-Norge, ca. 1100–1400 e. Kr.

En annen lyre, som har vist seg å ha en senere, etterreformatorisk datering, ble funnet på gården Kravik i Numedal. I motsetning til portalen fra Hylestad og de andre avbildningene er dette et ekte instrument, bevart på gården til den kom inn til Oldsaksamlingen i Oslo på 1800-tallet. Lyra var delvis ødelagt, og lokket var ikke bevart i det hele tatt. Det opprinnelige strengeantallet er beregnet til syv. 

De to nederste bildene viser min rekonstruksjon av lyra fra Kravik, her med metallstenger.

Test 2

Bjørn Aksdal, Gjermund Kolltveit, Sveinung Søyland Moen og Per Åsmund Omholt (red.). Novus forlag, Oslo (2015)

Under det årlige seminaret til Norsk folkemusikklag i 2013 ble den rike og varierte dekortradisjonen innen hardingfelemakeriet satt under lupen. Seminaret ble arrangert i samarbeid med Institutt for folkekultur ved Høgskolen i Telemark på Rauland og rettet seg mot felemakere, kunsthistorikere, etnologer, museumspedagoger, studenter, spelemenn og folkekunst- og folkemusikkinteresserte generelt. Denne publikasjonen er basert på innleggene fra seminaret, med bidrag av Bjørn Aksdal, Agnete Sivertsen, Ottar Kåsa, Asbjørn Storesund, Oddrun Hegge og Mikkel B. Tin.

122 sider

Ford Forlag (2014)

Velkommen til fortidas lydverden!

Baksidetekst: Når begynte menneskene å lage musikk? Kan arkeologene finne spor etter musisering allerede fra steinalderen? Hvordan var musikkhistorien før den vanlige musikkhistorien starter? I denne boka kan du se hvilke instrumenter folk i steinalderen, bronsealder- en og jernalderen spilte. Og du kan bli med å utforske hvordan vi i det hele tatt kan si noe om musikken og sangen for så lenge siden. Du vil også møte flygende sjamaner, flintmusikk, krigerlyrer, kule instrumenter fra antikken, alligatortrommer, neandertalsang og mye, mye mer. Bokas forfatter, Gjermund KolltveIt, er musiker, musikkforsker – og Norges eneste musikkarkeolog.

87 sider

Falck forlag, Oslo (2012)

Bok om albumet Skjoldmøyslaget.

Baksidetekst: Våren 2011 inviterte Morgenbladet og Falck forlag 100 norske musikere, fra alle sjangre, aldre og geografiske steder, til å sende inn lister over sine ti favorittplater. Resultatet var ei liste over norgeshistoriens 100 beste plater, stemt frem av musikerne selv. Til sammen tolv av platene er så langt blitt hedret med hver sin bok. Skjoldmøyslaget ble nummer 14 på lista.

Skjoldmøyslaget er en plate med tradisjonelle slåtter spilt på hardingfele og munnharpe, men platen har appell langt utover folkemusikkens vanlige grenser. The Rolling Stones-gitaristen Keith Richards er en av dem som oppdaget slåttemusikken fra Setesdal gjennom Skjoldmøyslaget. I denne boken følger vi slåttene på deres reise gjennom historien, og blir med på tur rundt i Norge og verden når det musikalske og mytologiske landskapet på Skjoldmøyslaget undersøkes.

110 sider

BAR, International Series, 1500. Archaeopress, Oxford (2006)

The subject of this monograph is the archaeology of the jew’s harp in Europe. It is based on archaeological finds collected from various sources and compiled into a database. This compilation – which is appended as a Catalogue – is itself a major part of the work, connected as it is to the main aim of documenting the finds and thus contributing to an understanding of the early period of the jew’s harp in Europe.

Revidert versjon av doktoravhandling (dr. art, Universitetet i Oslo, 2004) med samme tittel.

Norsk folkemusikklags skrifter 9. Norsk folkemusikklag, Rauland (1996)

Revidert og publisert versjon av hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo

157 sider