Musikkhistorisk folkeopplysning for Anno-tilhengere: Ingen spilte lyre i Norge på 1700-tallet

For fans av realityprogrammet Anno på NRK kan jeg herved opplyse om følgende: Svennestykket denne uka, å lage ei lyre, har svært lite eller ingenting med 1700-tallet å gjøre. Lyre ble spilt i århundrene før vikingtiden og i Norge kanskje fram til 12–1300-tallet.

Nå er jeg ikke spesielt opptatt av historisk autentisitet. Litt slingringsmonn må vi tåle. Men i denne saken vil jeg gjerne si fra: Jeg ble nemlig oppringt av en researcher fra Anno i sommer, med spørsmål om jeg kunne noe om lyrer. Ja, svarte jeg, jeg har ganske god greie på lyrer. Og jeg lurte på om de hadde endret perioden for Anno, siden lyre er et vikingtids- og middelalderinstrument. Nei, fortsatt 1700-tallet, fikk jeg høre. Javel, men da blir det jo feil at de skal bygge et instrument som var i bruk minst 400 år før 1700-tallet! Sikkert moro å være på TV, men jeg kunne ikke stille opp med historieforfalskning. Synd for Anno, tenkte jeg: Noen hadde tydeligvis satt dem på denne ideen.

Jeg er ingen stor Anno-fan, men hvis jeg hadde vært det ville jeg blitt ganske skuffet etter at det nå viser seg at de ignorerer faglige innspill. Forholder de seg til 1700-tallet som generelt “gamle dager”? Kan seerne tro på de andre tingene som blir servert der?

Så til kortversjonen av lyras historie: Lyre var et velkjent instrument i antikkens Hellas og Roma. De eldste beleggene er fra Mesopotamia 2550 før Kristus. Instrumentet spredte seg nordover i Europa, særlig fra de første århundrene av vår tidsregning var dette et populært instrument. Kjente funn av lyrer er fra høvdinggraven Sutton Hoo i East Anglia (600-tallet) og en krigergrav i Trossingen, Sør-Tyskland (500-tallet). I Skandinavia har vi en del belegg fra vikingtid og tidlig middelalder, først og fremst strengestolen, som er den delen som dukker opp i arkeologiske utgravninger. I Gamlebyen i Oslo, for eksempel, ble det funnet en lyrestol fra 1200-tallet. Fra denne tiden finnes det også en del avbildninger på stavkirkeportaler mm. som tyder på at lyre var et vanlig instrument på våre bredddegrader. Dette var sikkert det de skriftlige kildene omtaler som “harpe”. Et unikt funn fra garden Kravik i Numedal av ei lyre, som sannsynligvis hadde vært oppbevart på et loft på garden, er en av de siste tegnene vi har på lyrespill i Skandinavia (og Europa i det hele tatt). Dateringen er usikker, men noen forskere har foreslått at den kan være fra 1300-tallet. Les mer om lyrer (og annet) i boka mi Jordas skjulte toner, Musikk og instrumenter fra steinalder til vikingtid.

Denne lyra har jeg rekonstruert etter en avbildning på en døpefont fra Norum kirke, Bohuslän (1100-tallet).

Denne lyra har jeg rekonstruert etter en avbildning på en døpefont fra Norum kirke, Bohuslän (1100-tallet).

Gjermund Kolltveit

Music archaeologist, ethnomusicologist, musician – Nesodden, Norway. Main research interests: sound and sound tools (e.g. jew’s harps, lyres, ringing stones, bells) in human culture and soundscapes.

Legg igjen en kommentar





Ny publikasjon: The Archaeology of Sound, Acoustics and Music

april 27, 2020

Cajsa S. Lund er en av pionerene i det interdisiplinære fagfeltet musikkarkeologi. Hun har vært…

Samuel Hellens sanger: Stort musikkprosjekt har landet

november 23, 2019

I noen år har jeg vært med på et interessant og givende musikkprosjekt som har…

Videointervju og improvisasjoner

september 19, 2019

I Novgorod, under Slovisha-festivalen i august, lagde munnharpekollega Aksenti Beskrovny (Moskva) et intervju med meg,…

Inntrykk fra festivalen Slovisha i Novgorod

september 1, 2019

Jeg er tilbake fra Veliky Novgorod, og er full av inntrykk etter festivalen Slovisha Musical Antiquities…

Norske lyrer!

mai 16, 2019

Her er et lite glimt inn i mitt håndverksarbeid med lyrer. I vinter og vår…