Samuel Hellens sanger: Stort musikkprosjekt har landet
I noen år har jeg vært med på et interessant og givende musikkprosjekt som har resultert i bok og tre CD-er. Min rolle har vært som musiker og arrangør av mange av låtene.
Det dreier seg om den interessante og uvanlige sangkilden Samuel Hellen (1813–1892), som sang førti sanger for folkemusikksamleren Ludvig Mathias Lindeman. Hellen har vært nærmest ukjent fram til nå, til tross for at han var en av Lindemans største kilder.
Ann-Turi Ford står bak prosjektet, som forfatter og sanger. Boka hennes, Samuels sang, er en biografi om Hellen som både handler om livsløpet og som setter sangene hans inn i en større sammenheng. Boka gjengir også alle sangene, med faksimile av Lindemans nedskrifter og med fyldige tekster, som det var litt av en detektivoppgave å finne fram til. For Lindemans hovedinteresse var melodiene, og han skrev ned bare ett tekstvers for hver sang.
I tillegg til boka har Ann-Turi sunget inn alle de førti sangene og samlet dem på CD-ene Samuels sanger I–III. Mange musikere er involvert, og den musikalske variasjonen i innspillingene er stor. Du kan for eksempel høre orgel, blåsekvintett, elektronika og folk-rockband akkompagnere sangene. Jeg spiller selv en rekke instrumenter, blant annet feler, bratsj, rebek, lyre, kankle, harpeleik, munnharpe og enrader.
I denne videoen forteller Ann-Turi Ford litt om Samuel Hellen og om prosjektet:
Litt mer om Samuel Hellen: Han var født på Nøtterøy og levde som omstreifer i sine første tretti år. Etter et trøblete liv med mye kriminell virksomhet fikk han i 1843 livstidsdom, og sonet på Akershus festning. På slaveriet kom han i kontakt med tankene til N.F.S. Grundtvig. Hellen gjorde en helomvending i livet, og ble benådet i 1852. Som fri mann og smed i Christiania møtte han en annen grundtvigianer, nemlig Ludvig Mathias Lindeman – organisten og folkemusikksamleren. Lindeman skrev ned de førti melodiene etter Hellen i 1968 og 1869.
I Hellens materiale finner vi både religiøse og verdslige sanger. Mange av melodiene er interessante, og flere er ikke kjent andre steder. Mye tyder på at Hellen forholdt seg til tekstkilder, og at han selv eide populære sangbøker, som for eksempel den danske Kjempeviseboka. En annen interessant ting er at Hellen ikke representerte det typiske bildet av en stedfast utøver med en lokal tradisjon, siden han plukket opp melodiene flere steder.
Både boka og CD-ene er utgitt av Grappa Musikkforlag, og kan bestilles derfra i fysisk format. I tillegg er musikken tilgjengelig på strømmetjenester.
Ny artikkel i ny utgave av Studien zur Musikarchäologie
Min artikkel ‘Jew’s Harps of Bone, Wood and Metal. How to Understand Construction, Classification and…
Musikkhistorisk folkeopplysning for Anno-tilhengere: Ingen spilte lyre i Norge på 1700-tallet
For fans av realityprogrammet Anno på NRK kan jeg herved opplyse om følgende: Svennestykket denne…
Meld deg på Växjö-symposiet! Program og online registrering er lagt ut
Programmet for symposiet i Växjö 18. og 19. februar er nå klart. Det er lagt…
Cajsa S Lund hedres med internasjonal konferanse i Växjö
I samarbeid med Linnéuniversitetet står jeg bak et et internasjonalt symposium til ære for den…
Jeg og mine steinaldersteiner har debutert på progrockscenen
Ikke alt man gjør som musikkarkeolog og kontemporær steinaldermusiker blir gjemt unna i krokene. Et…

