A Scandinavian view on Music Archaeology: Research, Directions, Methodology, and Materials
Arxeologïyalıq qazba jumıstarınan tabılğan köne mwzıkalıq aspaptar: jïnalw jäne zerttelw mäseleleri [Ancient Musical Instruments found in Archaeological Excavations: Problems of Collection and Research]: 79–85, 207 (figurer). Almaty: Museum of folk musical instruments named after Ykhlas (2019)
Abstract: Music archaeology is well known in Scandinavia among archaeologists and musicologists. Still, this interdisciplinary field of research is a fairly marginal subject, and there is no chair in music archaeology at any university, neither in Scandinavia nor elsewhere. This paper describes the characteristics of music archaeology, especially its Scandinavian version, including its aims, directions and methods, and exemplifies some of the relevant artefacts. It also discusses terminology, such as the use of ‘sound tools’ instead of ‘musical instrument’.
Engelsk tekst. Trykt i kasakhisk tidsskrift. Keywords: Music archaeology, archaeomusicology, archaeoacoustics, Scandinavia, musical instruments, sound tools, methodology
Akustikk og kommunikasjon til sjøs. Roperten fra Kvalsundskipet og dens slektninger
Å trenge gjennom lyden av piskende vind og bølger som slår er ingen spøk. Sjøen kan være et krevende akustisk miljø, uten harde overflater som reflekterer lyden. Redningen kan være en ropert. Roperten fra Kvalsund-funnet, datert til slutten av 600-tallet, er den tidligste bevarte roperten som er funnet noe sted i verden.
New directions in contemporary fiddle playing in Norway
S. 160–167 i Liz Doherty og Fintan Vallely (red.) Ón gCos go Cluas – From Dancing to Listening – Fiddle and Dance Studies from around the North Atlantic 5, The Elphinstone Institute, University of Aberdeen (2019)
Hele boka er kan leses online her, mens min artikkel er tilgjengelig fra linken under.
Klokkene ringer for deg – et glimt inn i bøndenes, gårdsarbeidernes og gjeternes klangunivers
Frank Meyer (red.), Norges lyder. Stabbursklokker og storbykakofoni. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt: 23–42 (2018)
Artikkelen handler om klokker og bjeller i norsk tradisjon, om hvordan de fikk mening i de menneskeskapte lydmiljøene de var en del av. Matklokker – grautklokker, vellingklokker, stabbursklokker, buklokker – var vanlige på store gårder på flatbygdene på Østlandet, i Østerdalen, Gudbrandsdalen og i Trøndelag i perioden fra ca 1750 til 1950. Klokkene kalte arbeiderne inn til felles måltider, og ringte ut når matpausa var over. Det var kvinnenes oppgave å ringe i klokka, og de skapte ofte sine egne individuelle mønstre i klangen. Hver klokke og hver gård fikk dermed sin «akustiske signatur». Arbeiderne «hermet» klokkene ved å dikte remser, som ofte var kommentarer til maten på gården. Bruken av dyrebjeller går langt tilbake, og en rekke tradisjoner knytter seg til dem. Utenom den praktiske betydningen med å finne igjen dyra på beitet, skulle bjellene beskytte mot rovdyr og onde makter.
Disse arkeologiske funnene viser at vi har ravet siden steinalderen
Festivalmagasin Sommerøya, 10–11 (2018)
Norsk formidlingsartikkel om groovens arkeologi og evolusjonshistorie. Også publisert online, i subjekt.no, 13. juni 2019 (link under).
Jew’s Harps of Bone, Wood and Metal: How to Understand Construction, Classification and Chronology
R. Eichmann, J. Fang og L.-C. Koch (red.) Studien zur Musikarchäologie X. Leidorf, Rahden/Westf.: 63–73 (2016)
In the classification of musical instruments, the place of the jew’s harp has for a long time been disputed. This is a complex, diverse and anomalous musical instrument, technologically and culturally. The variety of shapes and materials within its original distribution area, Eurasia, raises questions about the nature and early history of the jew’s harp. How can we understand the connection between the various forms, and their chronological significance? How do earlier theories match modern archaeological research? These questions concern both organology and archaeology.
Musikk i fjern fortid
Aftenposten historie 5: 96–103
Populærvitenskapelig artikkel i historiemagasin
Hardingfeledekoren. Norsk folkemusikklags seminar på Rauland 2013
Bjørn Aksdal, Gjermund Kolltveit, Sveinung Søyland Moen og Per Åsmund Omholt (red.). Novus forlag, Oslo (2015)
Under det årlige seminaret til Norsk folkemusikklag i 2013 ble den rike og varierte dekortradisjonen innen hardingfelemakeriet satt under lupen. Seminaret ble arrangert i samarbeid med Institutt for folkekultur ved Høgskolen i Telemark på Rauland og rettet seg mot felemakere, kunsthistorikere, etnologer, museumspedagoger, studenter, spelemenn og folkekunst- og folkemusikkinteresserte generelt. Denne publikasjonen er basert på innleggene fra seminaret, med bidrag av Bjørn Aksdal, Agnete Sivertsen, Ottar Kåsa, Asbjørn Storesund, Oddrun Hegge og Mikkel B. Tin.
122 sider
Jordas skjulte toner – musikk og instrumenter fra steinalder til vikingtid
Velkommen til fortidas lydverden!
Baksidetekst: Når begynte menneskene å lage musikk? Kan arkeologene finne spor etter musisering allerede fra steinalderen? Hvordan var musikkhistorien før den vanlige musikkhistorien starter? I denne boka kan du se hvilke instrumenter folk i steinalderen, bronsealder- en og jernalderen spilte. Og du kan bli med å utforske hvordan vi i det hele tatt kan si noe om musikken og sangen for så lenge siden. Du vil også møte flygende sjamaner, flintmusikk, krigerlyrer, kule instrumenter fra antikken, alligatortrommer, neandertalsang og mye, mye mer. Bokas forfatter, Gjermund KolltveIt, er musiker, musikkforsker – og Norges eneste musikkarkeolog.
87 sider
