«Norges lyder» er lansert og ute på markedet

Hva var det våre forfedre og -mødre hørte, i bygd og by? Hvilken mening ga det? Og hvordan var den lydmessige opplevelsen av de forskjellige stedene?

Boka Norges lyder: Stabbursklokker og storbykakofoni har nå kommet ut, og gir noen svar på disse spørsmålene. Dette er den første boka om norsk lydhistorie. Den er utgitt av Norsk lokalhistorisk institutt, og redigert av Frank Meyer, historiker og leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Inkludert Meyer har boka åtte bidragsytere. Her er innholdsfortegnelsen: Frank Meyer: Hva hørte folk i bygd og by? Gjermund Kolltveit: Klokkene ringer for deg – et glimt inn i bøndenes, gårdsarbeidernes og gjeternes klangunivers; Mats Krouthén: Ikke bare tikk-takk. Om spilleur, makt og prakt i det norske lydlandskapet 1700–1900; Steinar Aas: «Her er støi, her er larm, her er brøl, du/ har du hørt en mer liflig musikk?» Lyd som identitetsmarkør og skapar av opplevd fellesskap; Wilhelm Karlsen: Lyd og byplanlegging; Hans Philip Einarsen og Frank Meyer: Superdiversitetens lydspor; Ola Alsvik: Hørbar «forurensning»: Støyproblemets meningskonstruksjoner i det 20. århundre; Trond Valberg: Den norske lyden og lydbæreren i vår kulturhistorie. Min artikkel «klokkene ringer for deg – et glimt inn i bøndenes, gårdsarbeidernes og gjeternes klangunivers» handler om klokker og bjeller i norsk tradisjon, om hvordan de fikk mening i de menneskeskapte lydmiljøene de var en del av. Matklokkene, som de kaltes på Hedmarken, var vanlige i perioden fra ca 1750 til 1950. De kalte arbeiderne inn til felles måltider, og ringte ut når matpausa var over, og de skapte ofte sine egne individuelle mønstre i klangen. Hver klokke og hver gård fikk dermed sin «akustiske signatur». Arbeiderne «hermet» klokkene ved å dikte remser, som ofte var kommentarer til maten på gården. Bruken av dyrebjeller går langt tilbake, og en rekke tradisjoner knytter seg til dem. Utenom den praktiske betydningen med å finne igjen dyra på beitet, skulle bjellene beskytte mot rovdyr og onde makter. Tabellen under viser ulike betydninger som henholdsvis matklokker, krøtterbjeller og hestebjeller har hatt i det gamle bondesamfunnet. Den er et forsøk på å samle ulike funksjoner og meningsdimensjoner rundt disse lydredskapene. Dette er et tentativt oppsett, og det er selvfølgelig ikke vanntette skott mellom hva som er praktisk, rituelt, sosialt og estetisk. Snarere tvert om, disse funksjonene og betydningene griper inn i hverandre.

Denne blogginnlegget handler om matklokker,

og om da jeg var med på å lage et radioprogram om dette temaet. Programmet ble første gang sendt i august i år i serien Museum på NRK P2, og det ligger fortsatt i NRKs nettspiller. Jeg samarbeidet med Frank Meyer og folk fra Nes på Romerike.

Boka Norges lyder kan bestilles fraNorsk institutt for lokalhistorie, via vanlige bokhandler eller fra nettbokhandler, for eksempel Haugenbok. For øvrig, for den som er interessert i kirkeklokker og tradisjonell klokkeringing må jeg anbefale nettstedet kyrkjeklokker.no, som kirketjener, ringer og klokkespesialist Henning Andersen i Aurdal står bak.