Gjermund Kolltveit

Musikkarkeolog, etnomusikolog, musiker – Nesodden

MUSARK er en kortform av musikkarkeologi, som er min faglige spesialisering – et tverrvitenskapelig felt som handler om studiet av musikk og lyd i den fjerne fortida.

Jeg dekker også et bredere område med antropologiske perspektiver på musikk.

Forsker

Min utdanningsbakgrunn er studier i musikk, arkeologi og sosialantropologi, før jeg endte opp med doktoravhandlinga Jew’s Harps in European Archaeology, om munnharpefunn fra utgravninger.

Som musikkarkeolog har jeg skrevet om instrumenter og lydredskaper, som munnharper, lyrer, bronselurer, brummere og klokkesteiner. Jeg har også forsket på matklokker og dyrebjeller i et lydlandskapsperspektiv, i tillegg til romanifolket/de reisendes musikk, fotballsupportersang og nye trender i folkemusikken.

I mange år har jeg vært en del av et internasjonalt musikkarkeologisk miljø, og deltatt aktivt på konferanser og møter, for eksempel gjennom International Study Group on Music Archaeology (ISGMA).

Tidligere var jeg ansatt i ulike småstillinger (Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Innlandet). Jeg har lagd og undervist flere kurs og gitt gjesteforelesninger i områdene folkemusikk og musikkantropologi («musikkulturforståelse», «musikk og mobilitet» mm). Jeg har også veiledet studenter (BA, MA and PhD).

Nå er jeg uavhengig forsker og musiker, men deltar på noen institusjonsbaserte prosjekter, som registrering av klokkesteiner med Magma Geopark, og prosjektet Sacred Sounds and Ritual Soundscapes, som er finansiert av Kone Foundation og med Universitetet i Helsinki som vertsinstitusjon.

Musiker

Jeg er opprinnelig utdannet som fiolinist, og i noen år levde jeg som frilans klassisk musiker, med engasjementer blant annet i Den Norske Operas orkester. Senere endret jeg musikalsk beite til folkemusikk- og «roots»-sjangeren, fikk studio- og klubbjobber, og spilte med Trond Granlund, Somebody’s Darling, Cajun Mock Frogs, Atle Lien Jenssen, Tony Sheehan og mange andre.

I dag spiller jeg en rekke instrumenter, som fele, hardingfele, bratsj, mandolin, durspill, munnharper, fløyter, sittere, lyrer og lirer.

Som studiomusiker har jeg deltatt på flere album, men artister og band som blant annet Guren Hagen, Lomsk, Vømlingan, Elias Akselsen, Gazpacho, Tirill Mohn og Finn Coren.

Jeg spiller i bandet Ford Folk, og i 2013 ga vi ut CDenFolkemusikk fra Nesodden, som er et resultat av et folkemusikalsk støvsugingsprosjekt fra halvøya en liten båtreise fra Oslo. I 2019 ga Ford Folk og Ann-Turi Ford ut CD-prosjektet Samuels sanger (Grappa), med førti sanger etter sangkilden Samuel Hellen (1813–1892). Jeg bidrar som musiker og arrangør på mange av låtene.

I 2019 hadde jeg gleden av å gjøre comeback med Trond Granlund – etter en pause på omtrent 20 år. Vi spiller i ulike sammenhenger, med trio, kvartett og fullt band. Jeg spiller fele, mandolin og trekkspill. Den nyeste plata vår heter Sanger jeg lærte av Jokke (2022).

Faglitterær forfatter

I tillegg til å være forsker er jeg sakprosaforfatter, og og er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, NFFO. Utenom musikkanmeldelser og populærvitenskapelige artikler har jeg skrevet tre bøker.

Den første om et kjent norsk folkemusikkalbum (Skjoldmøyslaget. Faremoslåttar frå Setesdal, 2012), den neste om musikkens forhistorie og arkeologi (Jordas skjulte toner. Musikk og instrumenter fra steinalder til vikingtid, 2014),, 2014).

Den nyeste boka handler om sangens samlende og samfunnsbyggende kraft (Sang som våpen, Historier om sangens slagkraft,2021, 2021). Dette er en bred introduksjon til sangens kollektive og politiske makt.

Lydsamler

Utgangspunktet for denne aktiviteten er min interesse for fugler og naturlyder. Som tenåring startet jeg å gjøre lydopptak av fugler. I mitt voksne liv har jeg blitt inspirert av lydlandskapsstudier (eng. soundscape studies), et fagfelt som først ble introdusert på 1970-tallet av den kanadiske komponisten Murray Shafer. Ettersom vi blir stadig mer støyende øker oppmerksomheten om lyd, stillhet og gode lydmiljøer.

En måte å arbeide med lydmiljøer på er å gjøre opptak av dem – å samle på lyder og lydlandskap. I mange år har jeg samlet lyder på mitt hjemsted Fjellstrand, Nesodden. Prosjektet, som jeg kaller «Soundscape Fjellstrand», er et dokumentasjonsprosjekt. I prinsippet er jeg interessert i alle lyder som kan høres av mennesker, for eksempel snakking, synging, biler, båter, dyr, fugler, fisker, bølger, regn og vind.

Lydene jeg samler kan kalles eller brukes i «lydkunst», men jeg er ingen stor tilhenger av begrepet kunst. Jeg er mer opptatt av dokumentasjon, selv om estetikken og opplevelsesdimensjonen ved lyd er åpenbar og helt grunnleggende.

Instrumentmaker

Jeg bygger instrumenter, men vil ikke kalle meg profesjonell instrumentmaker, med respekt for dem som har det som yrke. Det jeg gjør er å bygge lyrer, beinfløyter og andre rekonstruerte instrumenter og lydredskaper fra middelalderen og forhistorien, knyttet til noen av forskningsaktivitetene mine. En del av arbeidet med skandinaviske lyrer går ut på å rekonstruere – eller rettere å bygge «typemodeller» – av lyrer avbildet på sørnorske portaler, møbler og mindre gjenstander.