Den første dagen, på helleristningsfeltet Madsebakke, var avsatt til lurer. Hele fem bronselurer var i sving, ved siden av andre metallurer og lurer av tre. Selv hadde jeg med meg et par korte lurer som jeg har lagd selv. I Norge har de tradisjonelt blitt kalt «stuttlurer» eller «bjønnatuter».

Vi undersøkte blant annet ulike spillemåter, akustisk refleksjon i landskap og vegetasjon, og rituell bruk av instrumentene inkludert virkningen av dissonans og interferens. 

Den andre dagen handlet om den menneskelige stemme, på Rispebjerg, et arkeologisk område med fornminner fra steinalder og jernalder. Et av utforskningstemaene var Tacitus’ beskrivelse av germanernes bruk av skjold som stemmeforsterkere, et annet var keramiske krukker som stemmemaskører.

I tillegg var jeg med i et lite lag som testet munnbuer, med utgangspunkt i et dansk mesolittisk funn fra Mullerup (ca 9000 BP). Det er et svakt instrument som nok ikke er ment for å underholde mange tilhørere, men som lyder bedre innover i kroppen til den som spiller – som et meditativt overtoneinstrument.

Den siste dagen var vi i Ekkodalen midt på øya – en av de største turistattraksjonene, både på grunn av fjellveggene som svarer og den vakre naturen. Vi hadde en vellykket lydvandring åpen for publikum, med ulike stasjoner langs stien i dalen. Jeg var også med på akustiske målinger, sammen med min kollega Julia Shpinitskaya.

Takk til Eva Fock i Ears Wide Open for et flott initiativ! 

The post Inspirerende og interdisiplinært på Bornholm appeared first on Musark.

Jeg har lenge drømt om å komme til Novgorod, helt siden jeg på 1990-tallet fikk høre om instrumentfunnene fra de store utgravningene der og arbeidet til Vladimir Povetkin (1943–2010). Han var en pioner som instrumentbygger, utøver og forsker. Han brukte en slags eksperimentell arkeologi i arbeidet for å gjenskape lyden og musikken i instrumentene fra den svarte jorda i Novgorod.

Povetkin grunnla i 1990 The Novgorod Center for Music Antiquities (http://centrpovetkina.ru). Her er hans rekonstruerte instrumenter utstilt og blir brukt i forskning og formidling av Novgorods tidlige musikk og russisk tradisjonell folkekultur.

Materialet i utgravningene kommer fra perioden fra 900-tallet til 1400-tallet. Gjenstander av tre er ofte forbausende godt bevart, takket være gode bevaringsforhold i myraktig, oksygenfattig jord. Av de mange instrumentfunnene kan jeg nevne flere funn av gudok, som er blant de tidligste strykeinstrumentene vi kjenner i Europa (se foto). Parallellen i Vest-Europa er rebek. Novgorod har også flere viktige funn av strengeinstrumentet gusli, som er slektningen til de finske og baltiske kantele, kankleog kokle. En femstrengers gusli fra 1000-tallet har inskripsjonen «slovisha», som enten kan ha betegnet selve instrumentet eller eieren av instrumentet.

Denne inskripsjonen har altså gitt navnet til festivalen, som er bygd rundt funnene i Novgorod i kombinasjon med folkemusikk fra Novgorod og nærområdene, på flere sider av de moderne landegrensene. Historisk var det jo mye forbindelser fra Novgorod til Skandinavia, helt fra vikingtiden da byen var kjent under navnet Holmgard. Senere ble Novgorod en del av hansahandelen. Du kan lese mer om Novgorods interessante historie på denne nettsiden: https://visitnovgorod.com/novgorod/discover_novgorod/The_birthplace_of_Russia.htmlSlovisha var en svært interessant og givende festival. Den hadde en god blanding av forelesninger og konserter, og en fin geografisk balanse, med området som historisk tilhører Novgorod-regionen. Det ga mulighet til en spennende utforskning av likheter og ulikheter i folketradisjonene. Dessuten er kulturell og faglig utveksling i seg selv et gode. Møter som dette – på tvers av de politiske grensene – er viktigere enn noen gang.

The post Inntrykk fra festivalen Slovisha i Novgorod appeared first on Musark.

Blant instrumentene jeg har lagd er lyra som er avbildet på stavkirkeportalen fra Hylestad, Setesdal. På portalen, fra circa år 1200 (utstilt på Historisk museum i Oslo), kan vi se at instrumentet har rundt tolv strenger. Vi vet ikke om kunstneren virkelig hadde et instrument med tolv strenger som forbilde, eller om dette var et kunstnerisk valg. Vi vet heller ikke hvordan instrumentet ble bygd, eller hva slags materiale strengene var lagd av.

De to rekonstruksjonene jeg er ferdig med nå er basert på mine egne kunstneriske valg, i kombinasjon med kunnskap om lyrer fra andre steder og perioder. Disse to er strenget opp med henholdsvis stål- og nylonstrenger. Lyd- og musikkeksempler kommer snart, sammen med mer informasjon om mitt eksperimentelle prosjekt med å rekonstruere lyrer fra avbildninger fra Sør-Norge, ca. 1100–1400 e. Kr.

En annen lyre, som har vist seg å ha en senere, etterreformatorisk datering, ble funnet på gården Kravik i Numedal. I motsetning til portalen fra Hylestad og de andre avbildningene er dette et ekte instrument, bevart på gården til den kom inn til Oldsaksamlingen i Oslo på 1800-tallet. Lyra var delvis ødelagt, og lokket var ikke bevart i det hele tatt. Det opprinnelige strengeantallet er beregnet til syv. 

De to nederste bildene viser min rekonstruksjon av lyra fra Kravik, her med metallstenger.

The post Norske lyrer! appeared first on Musark.

På konferansen presenterte jeg mine tolkninger sammen med min egen rekonstruksjon av megafonen, basert på tegninger i Shetelig og Johannessens publikasjon fra 1929. Under har jeg lagt inn noen fotografier av rekonstruksjonen og arbeidet med den. Hvis noen vet mer om megafoner eller om kommunikasjon til sjøs med lyd, tar jeg gjerne del i det! Først, her er innleggets abstract:

Sound communication in non-reverberating acoustical spaces

Acoustic spaces or sound spaces are natural or man-made structures used for sound, or with sound as an integral part of religious ceremonies, gatherings or feasts. As shown in an increasing number of archaeoacoustic studies, some of these designated spaces, such as caves, megaliths – and later – theatres, churches, halls and other man-made structures, are used or constructed specifically because of their acoustic properties.

However, in many situations and places, people could neither make benefit from architectural structures nor natural spaces for acoustic communication. Some natural environments are especially unsuitable or demanding for communication purposes, with few hard surfaces that naturally reverberates and amplifies sound waves. People have therefore made use of certain techniques or specially designed contrivances of for communication purposes. One such place is at sea or in costal landscapes where the ocean and/or wind is the «keynote sound» of the soundscape.

In a ship excavated in Kvalsund, Sunnmøre, on the west coast of Norway, the archaeologists found a wooden funnel-shaped 72,5 centimetre long object, interpreted as a megaphone. The ship, which probably was a seagoing vessel, was dated to the 7th to 8th century AD. Based on reconstructions and experiments, this paper will discuss the acoustical function of the possible megaphone. It will also discuss other methods of communication at sea – with sound producing devices, or with other means, such as the whistling language used in whale hunting by the Siberian Yupik people, south of the Bering strait.

The post Roperten fra Kvalsundskipet presentert i Barcelona appeared first on Musark.

The post Instrument-adventskalender #24: Lyre appeared first on Musark.

The post Instrument-adventskalender #23: Okarina appeared first on Musark.

The post Instrument-adventskalender #22: Fele appeared first on Musark.

The post Instrument-adventskalender #21: Hulusi appeared first on Musark.

The post Instrument-adventskalender #20: Munnbue appeared first on Musark.

The post Instrument-adventskalender #19: Mandolin appeared first on Musark.