Boka Norges lyder: Stabbursklokker og storbykakofoni har nå kommet ut, og gir noen svar på disse spørsmålene. Dette er den første boka om norsk lydhistorie. Den er utgitt av Norsk lokalhistorisk institutt, og redigert av Frank Meyer, historiker og leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Inkludert Meyer har boka åtte bidragsytere. Her er innholdsfortegnelsen: Frank Meyer: Hva hørte folk i bygd og by? Gjermund Kolltveit: Klokkene ringer for deg – et glimt inn i bøndenes, gårdsarbeidernes og gjeternes klangunivers; Mats Krouthén: Ikke bare tikk-takk. Om spilleur, makt og prakt i det norske lydlandskapet 1700–1900; Steinar Aas: «Her er støi, her er larm, her er brøl, du/ har du hørt en mer liflig musikk?» Lyd som identitetsmarkør og skapar av opplevd fellesskap; Wilhelm Karlsen: Lyd og byplanlegging; Hans Philip Einarsen og Frank Meyer: Superdiversitetens lydspor; Ola Alsvik: Hørbar «forurensning»: Støyproblemets meningskonstruksjoner i det 20. århundre; Trond Valberg: Den norske lyden og lydbæreren i vår kulturhistorie. Min artikkel «klokkene ringer for deg – et glimt inn i bøndenes, gårdsarbeidernes og gjeternes klangunivers» handler om klokker og bjeller i norsk tradisjon, om hvordan de fikk mening i de menneskeskapte lydmiljøene de var en del av. Matklokkene, som de kaltes på Hedmarken, var vanlige i perioden fra ca 1750 til 1950. De kalte arbeiderne inn til felles måltider, og ringte ut når matpausa var over, og de skapte ofte sine egne individuelle mønstre i klangen. Hver klokke og hver gård fikk dermed sin «akustiske signatur». Arbeiderne «hermet» klokkene ved å dikte remser, som ofte var kommentarer til maten på gården. Bruken av dyrebjeller går langt tilbake, og en rekke tradisjoner knytter seg til dem. Utenom den praktiske betydningen med å finne igjen dyra på beitet, skulle bjellene beskytte mot rovdyr og onde makter. Tabellen under viser ulike betydninger som henholdsvis matklokker, krøtterbjeller og hestebjeller har hatt i det gamle bondesamfunnet. Den er et forsøk på å samle ulike funksjoner og meningsdimensjoner rundt disse lydredskapene. Dette er et tentativt oppsett, og det er selvfølgelig ikke vanntette skott mellom hva som er praktisk, rituelt, sosialt og estetisk. Snarere tvert om, disse funksjonene og betydningene griper inn i hverandre.

Denne blogginnlegget handler om matklokker,

og om da jeg var med på å lage et radioprogram om dette temaet. Programmet ble første gang sendt i august i år i serien Museum på NRK P2, og det ligger fortsatt i NRKs nettspiller. Jeg samarbeidet med Frank Meyer og folk fra Nes på Romerike.

Boka Norges lyder kan bestilles fraNorsk institutt for lokalhistorie, via vanlige bokhandler eller fra nettbokhandler, for eksempel Haugenbok. For øvrig, for den som er interessert i kirkeklokker og tradisjonell klokkeringing må jeg anbefale nettstedet kyrkjeklokker.no, som kirketjener, ringer og klokkespesialist Henning Andersen i Aurdal står bak.

The post «Norges lyder» er lansert og ute på markedet appeared first on Musark.

På konferansen presenterte jeg mine tolkninger sammen med min egen rekonstruksjon av megafonen, basert på tegninger i Shetelig og Johannessens publikasjon fra 1929. Under har jeg lagt inn noen fotografier av rekonstruksjonen og arbeidet med den. Hvis noen vet mer om megafoner eller om kommunikasjon til sjøs med lyd, tar jeg gjerne del i det! Først, her er innleggets abstract:

Sound communication in non-reverberating acoustical spaces

Acoustic spaces or sound spaces are natural or man-made structures used for sound, or with sound as an integral part of religious ceremonies, gatherings or feasts. As shown in an increasing number of archaeoacoustic studies, some of these designated spaces, such as caves, megaliths – and later – theatres, churches, halls and other man-made structures, are used or constructed specifically because of their acoustic properties.

However, in many situations and places, people could neither make benefit from architectural structures nor natural spaces for acoustic communication. Some natural environments are especially unsuitable or demanding for communication purposes, with few hard surfaces that naturally reverberates and amplifies sound waves. People have therefore made use of certain techniques or specially designed contrivances of for communication purposes. One such place is at sea or in costal landscapes where the ocean and/or wind is the «keynote sound» of the soundscape.

In a ship excavated in Kvalsund, Sunnmøre, on the west coast of Norway, the archaeologists found a wooden funnel-shaped 72,5 centimetre long object, interpreted as a megaphone. The ship, which probably was a seagoing vessel, was dated to the 7th to 8th century AD. Based on reconstructions and experiments, this paper will discuss the acoustical function of the possible megaphone. It will also discuss other methods of communication at sea – with sound producing devices, or with other means, such as the whistling language used in whale hunting by the Siberian Yupik people, south of the Bering strait.

The post Roperten fra Kvalsundskipet presentert i Barcelona appeared first on Musark.

Med på opptakene var også Frank Meyer, lederen for Arbeiderbevegelsens arkiv. Han er historiker og har lenge interessert seg for lydens kulturhistorie. Lydhistorisk forskning tar utgangspunkt i sanselige, og dermed kroppslige opplevelser på en annen måte en tradisjonell historieskrivning. Meyer er redaktør for boka Norges lyder: Stabbursklokker og storbykakofoni, som snart blir utgitt av Lokalhistorisk institutt. I boka har jeg en artikkel om matklokker, der jeg skriver om bakgrunnen og bruksområdet for klokkene.

Matklokkene – også kalt buklokker, vellingsklokker, stabbursklokker, grautklokker, supklokker eller bare gårdsklokker – tilhørte helt andre lydlandskap enn vi har i dag. De hørtes godt og langt, og definerte både tid og rom i det gamle bondesamfunnet. Både arbeiderne og hestene kjente igjen klokkene fra sine egne gårder. Det var blant annet traktorens inntog som gjorde at de gikk ut av bruk. Men det er kanskje lett for oss i dag å legge et romantisk skjær over fortidas klokkeklang på bygda. For i virkeligheten var klokkene uttrykk for rasjonalitet og effektivitet i landbruket. For mange representerte de klangen av hardt arbeid og «skjebnen» i å måtte arbeide på gårdene. Alf Prøysen er en av de få som har skrevet om matklokka. Flere steder nevner han den, blant annet i stykket «Om hester og kuer» (i Det va da det og itte nå, Tiden 1971):

Det var ei låt je itte likte da je va liten og det var matklokka borti gardom. Det hendte je stæinse i leiken og begynte å fryse på ryggen når den låten tonte over grenda. Den måtte je bøye meg for, borti gar’n måtte je om itte så mange åra, det var det ingen bønn forbi, unna den klangen kom je itte.

Mer om matklokker i «Museum» med programleder Jan Erik Ihlebæk, og i Norges lyder.

Følg med!

The post Klokkeklang og klunk, Nes på Romerike appeared first on Musark.

I det siste har jeg har arbeidet litt med matklokker (stabbursklokker, buklokker, vellingsklokker) som ble brukt for å kalle inn arbeiderne til måltider, på store gårder særlig på Østlandet i perioden fra 1700-tallet til omtrent midt på 1900-tallet. I et par tilfeller har folk som husker disse klokkene fortalt om at de kunne høres så langt som åtte kilometer, vel og merke når værforholdene var optimale. Altså like lang avstand som fra Østenstad kirke til Fjellstrand. Med barfrost og et lite vindtrekk i riktig retning – og uten for mye forstyrrende sivilisasjonslyd – vil nok kirkelokker kunne høres enda lengre.

NB: Opptaket (ca. 30 sek) funker best med hodetelefoner.

The post Klokkeklang fra andre sida av fjorden appeared first on Musark.

Det har blitt populært å snakke om «lyden av …». Her kommer et bidrag fra Beijing, en tidlig lørdagskveld i april 2015: Lyden av en hutong.

The post Lyden av en hutong appeared first on Musark.

The post Ny artikkel: Forhistorisk lyd, moderne klassifikasjon appeared first on Musark.

Hodetelefoner gir en bedre lytteopplevelse.

Snø og kulde 7. januar 2010 (WAV, 1 min. 55 sec.)

PS: Meteorologene melder om snø og kaldere vær! Ja takk, jeg tar gjerne litt kulde, snø og innlandsklima.

The post Kulde og snø: Et fireårsminne appeared first on Musark.

Steinen, som har gitt navnet til Klokkesteinviki, ligger bare noen få meter over havnivået ved Hardangerfjorden. Foto: Gjermund Kolltveit

Og slik høres den ut:

Agasteinen, lydfil (wav, 15 sek.)

The post Klokkestein i årboka Hardanger (Norwegian only) appeared first on Musark.