{"id":4511,"date":"2018-06-01T10:15:33","date_gmt":"2018-06-01T08:15:33","guid":{"rendered":"http:\/\/musark.no\/\/klokkeklang-og-klunk-nes-pa-romerike\/"},"modified":"2023-02-10T13:48:07","modified_gmt":"2023-02-10T12:48:07","slug":"klokkeklang-og-klunk-nes-pa-romerike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/musark.no\/no\/klokkeklang-og-klunk-nes-pa-romerike\/","title":{"rendered":"Klokkeklang og klunk, Nes p\u00e5 Romerike"},"content":{"rendered":"

I g\u00e5r var jeg med NRK radio til Nes p\u00e5 Romerike for \u00e5 gj\u00f8re opptak til en utgave av P2s program \u00abMuseum\u00bb. Temaet er\u00a0matklokker, som eksempel p\u00e5 lydens betydning i historien. Nes p\u00e5 Romerike har med sine store garder hatt en tradisjon for buklokker, som de kalles der, og historielaget har bidratt til at noen av g\u00e5rdene fortsatt bruker klokkene, til bestemte, kanskje rituelle anledninger. Astrid Skedsmo ved Gamle Hvams museum har l\u00e6rt kunsten \u00e5 ringe i klokkene fra eldre kvinner i bygda. Opprinnelig ble klokkene brukt til \u00a0\u00e5 kalle inn arbeidsfolket til felles m\u00e5ltider. Vi var innom Horgen, Huser, Neset og Gamle Hvam, hvor vi gjorde opptak av klokkene og snakket med eierne.<\/p>\n

Med p\u00e5 opptakene var ogs\u00e5 Frank Meyer, lederen for Arbeiderbevegelsens arkiv. Han er historiker og har lenge interessert seg for lydens kulturhistorie. Lydhistorisk forskning tar utgangspunkt i sanselige, og dermed kroppslige opplevelser p\u00e5 en annen m\u00e5te en tradisjonell historieskrivning. Meyer er redakt\u00f8r for boka\u00a0Norges lyder: Stabbursklokker og storbykakofoni<\/em>, som snart blir utgitt av Lokalhistorisk institutt. I boka har jeg en artikkel om matklokker, der jeg skriver om bakgrunnen og bruksomr\u00e5det for klokkene.<\/p>\n

Matklokkene \u2013 ogs\u00e5 kalt buklokker, vellingsklokker, stabbursklokker, grautklokker, supklokker eller bare g\u00e5rdsklokker \u2013 tilh\u00f8rte helt andre lydlandskap enn vi har i dag. De h\u00f8rtes godt og langt, og definerte b\u00e5de tid og rom i det gamle bondesamfunnet. B\u00e5de arbeiderne og hestene kjente igjen klokkene fra sine egne g\u00e5rder. Det var blant annet traktorens inntog som gjorde at de gikk ut av bruk. Men det er kanskje lett for oss i dag \u00e5 legge et romantisk skj\u00e6r over fortidas klokkeklang p\u00e5 bygda. For i virkeligheten var klokkene uttrykk for rasjonalitet og effektivitet i landbruket. For mange representerte de klangen av hardt arbeid og \u00abskjebnen\u00bb i \u00e5 m\u00e5tte arbeide p\u00e5 g\u00e5rdene. Alf Pr\u00f8ysen er en av de f\u00e5 som har skrevet om matklokka. Flere steder nevner han den, blant annet i stykket \u00abOm hester og kuer\u00bb (i\u00a0Det va da det og itte n\u00e5<\/em>, Tiden 1971):<\/p>\n

Det var ei l\u00e5t je itte likte da je va liten og det var matklokka borti gardom. Det hendte je st\u00e6inse i leiken og begynte \u00e5 fryse p\u00e5 ryggen n\u00e5r den l\u00e5ten tonte over grenda. Den m\u00e5tte je b\u00f8ye meg for, borti gar\u2019n m\u00e5tte je om itte s\u00e5 mange \u00e5ra, det var det ingen b\u00f8nn forbi, unna den klangen kom je itte.<\/em><\/p>\n

Mer om matklokker i \u00abMuseum\u00bb med programleder Jan Erik Ihleb\u00e6k, og i\u00a0Norges lyder<\/em>.<\/p>\n

F\u00f8lg med!<\/span><\/p>\n

\n\t
<\/div>\n\t
<\/div>\n\t
<\/div>\n\t
<\/div><\/div>