Den første dagen, på helleristningsfeltet Madsebakke, var avsatt til lurer. Hele fem bronselurer var i sving, ved siden av andre metallurer og lurer av tre. Selv hadde jeg med meg et par korte lurer som jeg har lagd selv. I Norge har de tradisjonelt blitt kalt «stuttlurer» eller «bjønnatuter».

Vi undersøkte blant annet ulike spillemåter, akustisk refleksjon i landskap og vegetasjon, og rituell bruk av instrumentene inkludert virkningen av dissonans og interferens. 

Den andre dagen handlet om den menneskelige stemme, på Rispebjerg, et arkeologisk område med fornminner fra steinalder og jernalder. Et av utforskningstemaene var Tacitus’ beskrivelse av germanernes bruk av skjold som stemmeforsterkere, et annet var keramiske krukker som stemmemaskører.

I tillegg var jeg med i et lite lag som testet munnbuer, med utgangspunkt i et dansk mesolittisk funn fra Mullerup (ca 9000 BP). Det er et svakt instrument som nok ikke er ment for å underholde mange tilhørere, men som lyder bedre innover i kroppen til den som spiller – som et meditativt overtoneinstrument.

Den siste dagen var vi i Ekkodalen midt på øya – en av de største turistattraksjonene, både på grunn av fjellveggene som svarer og den vakre naturen. Vi hadde en vellykket lydvandring åpen for publikum, med ulike stasjoner langs stien i dalen. Jeg var også med på akustiske målinger, sammen med min kollega Julia Shpinitskaya.

Takk til Eva Fock i Ears Wide Open for et flott initiativ! 

The post Inspirerende og interdisiplinært på Bornholm appeared first on Musark.

Boka er et resultatet av et internasjonalt symposium i 2016 på Institutionen för musik och bild ved Linnéuniversitetet i Växjö. Min finske kollega Riitta Rainio og jeg har redigert den.

Bidragsyterne kommer fra Spania, Italia, Frankrike, Østerrike, England, Skottland, Nederland, Polen, Sverige, Finland og Norge. Jeg er skikkelig stolt over resultatet, takket være alle de interessante artiklene. Tusen takk til alle!

For å orientere deg om hva boka handler om kan du lese innholdsfortegnelsen og introduksjonen.

Boka er vol. 3 i serienPublications of the ICTM Study Group on Music Archaeology, og kan bestilles direkte fra utgiveren Ekho Verlag i Berlin.

The post Ny publikasjon: The Archaeology of Sound, Acoustics and Music appeared first on Musark.

Aksenty har også lagt ut lydfilene fra filmen. Det er improvisasjoner med ulike instrumenter, som munnharpe, lyre, gusli, hardingfele og rebek. Last ned her: Aksenty.ru/novgorod2019.zip (sju spor med total lengde 10:46).

Tusen takk Aksenty for profesjonell og velprodusert video!

The post Videointervju og improvisasjoner appeared first on Musark.

Jeg har lenge drømt om å komme til Novgorod, helt siden jeg på 1990-tallet fikk høre om instrumentfunnene fra de store utgravningene der og arbeidet til Vladimir Povetkin (1943–2010). Han var en pioner som instrumentbygger, utøver og forsker. Han brukte en slags eksperimentell arkeologi i arbeidet for å gjenskape lyden og musikken i instrumentene fra den svarte jorda i Novgorod.

Povetkin grunnla i 1990 The Novgorod Center for Music Antiquities (http://centrpovetkina.ru). Her er hans rekonstruerte instrumenter utstilt og blir brukt i forskning og formidling av Novgorods tidlige musikk og russisk tradisjonell folkekultur.

Materialet i utgravningene kommer fra perioden fra 900-tallet til 1400-tallet. Gjenstander av tre er ofte forbausende godt bevart, takket være gode bevaringsforhold i myraktig, oksygenfattig jord. Av de mange instrumentfunnene kan jeg nevne flere funn av gudok, som er blant de tidligste strykeinstrumentene vi kjenner i Europa (se foto). Parallellen i Vest-Europa er rebek. Novgorod har også flere viktige funn av strengeinstrumentet gusli, som er slektningen til de finske og baltiske kantele, kankleog kokle. En femstrengers gusli fra 1000-tallet har inskripsjonen «slovisha», som enten kan ha betegnet selve instrumentet eller eieren av instrumentet.

Denne inskripsjonen har altså gitt navnet til festivalen, som er bygd rundt funnene i Novgorod i kombinasjon med folkemusikk fra Novgorod og nærområdene, på flere sider av de moderne landegrensene. Historisk var det jo mye forbindelser fra Novgorod til Skandinavia, helt fra vikingtiden da byen var kjent under navnet Holmgard. Senere ble Novgorod en del av hansahandelen. Du kan lese mer om Novgorods interessante historie på denne nettsiden: https://visitnovgorod.com/novgorod/discover_novgorod/The_birthplace_of_Russia.htmlSlovisha var en svært interessant og givende festival. Den hadde en god blanding av forelesninger og konserter, og en fin geografisk balanse, med området som historisk tilhører Novgorod-regionen. Det ga mulighet til en spennende utforskning av likheter og ulikheter i folketradisjonene. Dessuten er kulturell og faglig utveksling i seg selv et gode. Møter som dette – på tvers av de politiske grensene – er viktigere enn noen gang.

The post Inntrykk fra festivalen Slovisha i Novgorod appeared first on Musark.

Blant instrumentene jeg har lagd er lyra som er avbildet på stavkirkeportalen fra Hylestad, Setesdal. På portalen, fra circa år 1200 (utstilt på Historisk museum i Oslo), kan vi se at instrumentet har rundt tolv strenger. Vi vet ikke om kunstneren virkelig hadde et instrument med tolv strenger som forbilde, eller om dette var et kunstnerisk valg. Vi vet heller ikke hvordan instrumentet ble bygd, eller hva slags materiale strengene var lagd av.

De to rekonstruksjonene jeg er ferdig med nå er basert på mine egne kunstneriske valg, i kombinasjon med kunnskap om lyrer fra andre steder og perioder. Disse to er strenget opp med henholdsvis stål- og nylonstrenger. Lyd- og musikkeksempler kommer snart, sammen med mer informasjon om mitt eksperimentelle prosjekt med å rekonstruere lyrer fra avbildninger fra Sør-Norge, ca. 1100–1400 e. Kr.

En annen lyre, som har vist seg å ha en senere, etterreformatorisk datering, ble funnet på gården Kravik i Numedal. I motsetning til portalen fra Hylestad og de andre avbildningene er dette et ekte instrument, bevart på gården til den kom inn til Oldsaksamlingen i Oslo på 1800-tallet. Lyra var delvis ødelagt, og lokket var ikke bevart i det hele tatt. Det opprinnelige strengeantallet er beregnet til syv. 

De to nederste bildene viser min rekonstruksjon av lyra fra Kravik, her med metallstenger.

The post Norske lyrer! appeared first on Musark.

På konferansen presenterte jeg mine tolkninger sammen med min egen rekonstruksjon av megafonen, basert på tegninger i Shetelig og Johannessens publikasjon fra 1929. Under har jeg lagt inn noen fotografier av rekonstruksjonen og arbeidet med den. Hvis noen vet mer om megafoner eller om kommunikasjon til sjøs med lyd, tar jeg gjerne del i det! Først, her er innleggets abstract:

Sound communication in non-reverberating acoustical spaces

Acoustic spaces or sound spaces are natural or man-made structures used for sound, or with sound as an integral part of religious ceremonies, gatherings or feasts. As shown in an increasing number of archaeoacoustic studies, some of these designated spaces, such as caves, megaliths – and later – theatres, churches, halls and other man-made structures, are used or constructed specifically because of their acoustic properties.

However, in many situations and places, people could neither make benefit from architectural structures nor natural spaces for acoustic communication. Some natural environments are especially unsuitable or demanding for communication purposes, with few hard surfaces that naturally reverberates and amplifies sound waves. People have therefore made use of certain techniques or specially designed contrivances of for communication purposes. One such place is at sea or in costal landscapes where the ocean and/or wind is the «keynote sound» of the soundscape.

In a ship excavated in Kvalsund, Sunnmøre, on the west coast of Norway, the archaeologists found a wooden funnel-shaped 72,5 centimetre long object, interpreted as a megaphone. The ship, which probably was a seagoing vessel, was dated to the 7th to 8th century AD. Based on reconstructions and experiments, this paper will discuss the acoustical function of the possible megaphone. It will also discuss other methods of communication at sea – with sound producing devices, or with other means, such as the whistling language used in whale hunting by the Siberian Yupik people, south of the Bering strait.

The post Roperten fra Kvalsundskipet presentert i Barcelona appeared first on Musark.

The post Instrument-adventskalender #24: Lyre appeared first on Musark.

Utenom teknologi, diskuterer artikkelen klassifikasjon (inkludert den gamle debatten om instrumentet «er» en aerofon eller en idiofon) og kronologi, og forholdet mellom klassifikasjon og kronologi. Med andre ord: Finnes det virkelig en kronologisk, historisk linje mellom idioglotte og heteroglotte munnharper, som den tyske musikkforskeren Curt Sachs hevdet? Og hva med den geografiske spredningen fra øst (Asia) til vest (Europa) i Sachs teorier?

I artikkelen kommer jeg ikke med de endelige svarene på disse vanskelige spørsmålene. Målet har vært å nærme med problemstillingene på en åpen måte, og stille noen nye spørsmål, for at forskningen kan komme videre. Dette er pågående, og ikke avsluttet arbeid. Artikkelens engelske abstract er slik:

‘In the classification of musical instruments, the place of the jew’s harp has for a long time been disputed. This is a complex, diverse and anomalous musical instrument, technologically and culturally. The variety of shapes and materials within its original distribution area, Eurasia, raises questions about the nature and early history of the jew’s harp. How can we understand the connection between the various forms, and their chronological significance? How do earlier theories match modern archaeological research? These questions concern both organology and archaeology.’

Artikkelen er publisert i R. Eichmann, J. Fang og L.-C. Koch (red.) 2016: Studien zur Musikarchäologie X. Leidorf, Rahden/Westf.: 63–73. Artikkelen akn leses her (pdf).

I følge avtalen jeg har med forlaget kan jeg ikke legge ut hele artikkelen her. Men hvis du kontakter meg, kan jeg sende deg en pdf.

The post Ny artikkel i ny utgave av <em>Studien zur Musikarchäologie</em> appeared first on Musark.

Nå er jeg ikke spesielt opptatt av historisk autentisitet. Litt slingringsmonn må vi tåle. Men i denne saken vil jeg gjerne si fra: Jeg ble nemlig oppringt av en researcher fra Anno i sommer, med spørsmål om jeg kunne noe om lyrer. Ja, svarte jeg, jeg har ganske god greie på lyrer. Og jeg lurte på om de hadde endret perioden for Anno, siden lyre er et vikingtids- og middelalderinstrument. Nei, fortsatt 1700-tallet, fikk jeg høre. Javel, men da blir det jo feil at de skal bygge et instrument som var i bruk minst 400 år før 1700-tallet! Sikkert moro å være på TV, men jeg kunne ikke stille opp med historieforfalskning. Synd for Anno, tenkte jeg: Noen hadde tydeligvis satt dem på denne ideen.

Jeg er ingen stor Anno-fan, men hvis jeg hadde vært det ville jeg blitt ganske skuffet etter at det nå viser seg at de ignorerer faglige innspill. Forholder de seg til 1700-tallet som generelt «gamle dager»? Kan seerne tro på de andre tingene som blir servert der?

Så til kortversjonen av lyras historie: Lyre var et velkjent instrument i antikkens Hellas og Roma. De eldste beleggene er fra Mesopotamia 2550 før Kristus. Instrumentet spredte seg nordover i Europa, særlig fra de første århundrene av vår tidsregning var dette et populært instrument. Kjente funn av lyrer er fra høvdinggraven Sutton Hoo i East Anglia (600-tallet) og en krigergrav i Trossingen, Sør-Tyskland (500-tallet). I Skandinavia har vi en del belegg fra vikingtid og tidlig middelalder, først og fremst strengestolen, som er den delen som dukker opp i arkeologiske utgravninger. I Gamlebyen i Oslo, for eksempel, ble det funnet en lyrestol fra 1200-tallet. Fra denne tiden finnes det også en del avbildninger på stavkirkeportaler mm. som tyder på at lyre var et vanlig instrument på våre bredddegrader. Dette var sikkert det de skriftlige kildene omtaler som «harpe». Et unikt funn fra garden Kravik i Numedal av ei lyre, som sannsynligvis hadde vært oppbevart på et loft på garden, er en av de siste tegnene vi har på lyrespill i Skandinavia (og Europa i det hele tatt). Dateringen er usikker, men noen forskere har foreslått at den kan være fra 1300-tallet. Les mer om lyrer (og annet) i boka mi Jordas skjulte toner, Musikk og instrumenter fra steinalder til vikingtid.

Denne lyra har jeg rekonstruert etter en avbildning på en døpefont fra Norum kirke, Bohuslän (1100-tallet).

The post Musikkhistorisk folkeopplysning for Anno-tilhengere: Ingen spilte lyre i Norge på 1700-tallet appeared first on Musark.

The post Meld deg på Växjö-symposiet! Program og online registrering er lagt ut appeared first on Musark.